Tips til planlegging, bygging og drift av klatreanlegg

Planlegging av klatreanlegg:

Når det skal bygges et klatreanlegg bør en bruke tid på å lage et anlegg som dekker dagens behov, og som samtidig er fremtidsrettet. Anlegget blir som regel stående i mange år før det blir bygget om eller endret på. Det er mange leverandører som kan levere og bygge klatrevegger i Norge. Disse leverandørene har kompetanse på bygging av gode klatrevegger. Det er mange typer konstruksjoner og overflater på en klatrevegg / buldrevegg. Når dette skal velges bør en tenke på hva som er mest formålstjenlig i forholdt til de kravene som er ønskelig. Det kan være lurt å tenke nøye gjennom bruk / drift og vedlikehold av anlegget. Det er også mulig å bygge klatrevegger/ buldrevegger selv om en ønsker. Det er da viktig at anlegget bygges under de samme forutsetningene som for en ekstern leverandør.
 

Søknad om spillemidler til klatreanlegg

Det gis økonomisk støtte til bygging av klatrevegger i eksisterende haller og til nye klatre haller. Retningslinjer for søknaden er utarbeidet av Kultur - og kirkedepartementet. De har laget en oversikt og forklaring på hvordan man går frem for å søke om spillemidler til anleggsbygging. Ønsker du mer info om denne muligheten kan du se på NKF`s hjemmeside under Søknad spillemidler eller klikke på lenken under.
 

Gå til Kultur- og kirkedepartementet (KUD) her.
 

Belysning av klatrevegger

Det er viktig med god belysning og klare kontraster. Det er en fordel med lys vegg og mørkere farge på klatretakene. Refleksjon fra veggen, for eksempel på grunn av maling, kan i enkelte tilfelle virke hemmende. Det er laget en Norsk Standard NS- EN 12193 som beskriver kravene til belysning av klatrevegger. Standarden er delt inn i 3 klasser kl 1-2-3. Klasse 1 er den klassen som gir best belysning og er et minimum av hva som anbefales av NKF. Det er vært å merke seg at lux er en ting, det som er avgjørende er plasseringen av belysningen og type belysning. NKF anbefaler at dette prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. NKF har under utarbeidelse en veileder som beskriver hvordan belysning av klatrevegger kan løses. Denne kommer her.
Ønsker du å bestille Norsk Standard NS-EN 12193. "Lys og belysning - Idrettsbelysning" Standarden kan bestilles fra Pronorm AS, Pb. 432 Skøyen, 0213 Oslo, tlf. 22.04.92.30.
 

Ventilasjon i klatreanlegg

Det er viktig med god ventilasjon i klatreanlegg. NKF anbefaler minimum 20m3 luft /m2 gulvareal. Det er lurt å installere co2 giver slik at anlegget blir behovstyrt.

Råd fra Dag Cappelen(Klatreverket Oslo og NKF styremedlem):

1. Hvem skal bruke veggen? Om det er en gjeng ivrige klatrere er det likevel et poeng at man bygger noe enklere klatring for rekruttering. Dog bør det kun unntaksvis bygges slakere enn vertikalt, og bare om man bygger et større anlegg. Tenk på fremtiden. Unge klatrere i dag vil utvikle seg til et mye høyere nivå en dagens klatrere hvis de får de rette utfordringene. Les stort, bratt, teknisk og høyt.
2. Finér eller friform (glassfiber)? Ja takk, begge deler. For vanskeligere klatring enn 7 er finér å foretrekke, for enklere klatring er friform alltid stas. Ulempen med friform er at formasjonene forblir permanente. Dette misliker de ivrige, mens nybegynnere elsker det. Generelt kan det være lurt å be om mange skruhull for klatregrep og lite håndtak i strukturen da dette øker bruksmulighetene. Bygges det et lite anlegg (maks 10-15 ruter) bør man holde seg til finér. Be om boltelinjer for hver meter, da kan man lett la ruter traversere (for konkurranser).
3. Høyde og overheng og sånn: Om mulig bør veggene være over 14 m høye – da kan man nemlig arrangere nasjonale konkurranser hvis man i tillegg har et overheng på minst 4m. Mer overheng og høyde er definitivt å foretrekke. Dette er viktig for at vi ikke skal stagnere klatreteknisk, fysisk og psykisk. Men dette må avveies mot hvor mye plass man får. Det er dumt å ha en vegg som duger til konkurranser, men ingen vegg for barn eller nybegynnere. 
4. Flerbrukshall? Kan være uheldig for da må ofte klatrere vike for fotball og andre aktiviteter som truer med å skyte en ned fra veggen. Klatring medfører kalkstøv – iblant kan det være nødvendig å installere egne filtre på avtrekken om veggen(e) brukes mye. Men dette kan også fungere. Veggene i Sogndal og Stavanger (to av de aller største veggene i Norge) er i flerbrukshaller. Dette fungerer helt greit begge plasser. I store haller er det ofte høyt under taket, slik at veggen kan bli både høy og bratt.
5. Klatring eller buldring: Begge deler helst. Mange som klatrer, buldrer og omvendt. For at klatrerne lettest skal få utvikle seg er begge deler en absolutt nødvendighet.
6. Utstyr. Be om V-toppfester i stål, og om at alle bolter ustyres med slyngesett med sjakkel (maillon) og karabiner (strengsnapper) i stål. Er det meningen å topptaue, kan man be om at tauet går over en rund bom med diameter på minst 10cm – da varer tauene mye lengre.

Buldrevegger

1. Buldrevegger bør ikke være høyere enn ca 4,2 meter, med mindre man bygger opp tjukkasene med rampe. Skal det toppes ut bør veggene være lavere (ca 3-3,5m).
2. Tjukkaser bør være minst 30cm tykke og passe myke. Tjukasene skal være heldekkende.  Unngå for all del glipper mellom tjukkaser, for det vil uvegerlig føre til beinbrudd og leddbåndskader.  Unngå dette med et sammenhengende dekke, eller i hvert fall solid festet overdekning. Legges tjukkasene rett på betong, er det vanlig å legge et lag underst med et støtdempende materiale. Tjukkasene bør bygges minst 2 meter ut fra det bratteste punktet på veggen.
3. Finer eller friform? Finér. Bygg gjerne større flater og bruk ulike bokser til å skape 3-dimensjonalitet. Disse har den fordel at de kan flyttes rundt på, og da blir veggen som ny…

Generelle råd mht det økonomiske:

1. Få flere tilbud. I Norge er det kun ett firma (Friction walls) som bygger klatrevegger, men det er mange i Utlandet. Sjekk med:
   
   Citywall, Walltopia, Entre Prises, Bendcrete, Top 30
   
   Merk: buldrevegger kan bygges av enhver snekker eller på dugnad, mens klatrevegger skal ha CE-godkjenning og bør lages av spesialiserte firmaer. Husk gjerne å be om årlige etterkontroller, dette er typisk en prutesak. 
2. Det er vrient å få lån til klatreanlegg siden ingen banker tar pant i klatrevegger. Enten må man stille sikkerhet eller også så finner man pengene på andre måter. Å søke spillemidler gjennom en klubb er en hyppig brukt metode for den som er tålmodig og «kan å søke».
3. Som med alle byggesaker så er forsinkelser vanlig. Det kan være lurt å avtale dagbøter o.l. siden disse kan få økonomiske konsekvenser for deg. Det kan være lurt å presisere avstand inn til bakvegger o.l. også slik at du får utnyttet plassen best mulig. Det kan også være smart å presisere høyden for å få full takhøyde på veggene.

Ingressbildet viser Klatreverket i sin spede begynnelse. 
Foto: Dag Cappelen

 

Ferdig resultat: En av norges beste klatrevegger ligger i Sogndal, i  en flerbrukshall, og er levert av Frictionwalls. 
Foto: Ole Karsten Birkeland

Byggetekniske råd om klatrevegg:

En klatrevegg må være en sikker installasjon og sikkerhet er absolutt første bud.
For å nå dette målet, er det helt essensielt at man følger til punkt og prikke de normer som til enhver tid er gjeldende. Alle prosjekter skal gjøres i overensstemmelse med de følgende normer.
• UNE 12572 (Norm for klatrevegger)
• NBE. EA-95 (Norm gjeldende stålkonstruksjoner)
• NBE. AE-88 (Statiske beregninger av bygninger)
Klatrevegger gjøres med individuell tilpasning til hvert enkelt installasjonssted basert på nøye analyser og eller etter kravspekk fra kunder.
 

Topptaufester

Vi viser her to alternativer til topptaufester. Den første er komplett og monteres med 10 eller 12 millimeters bolt etter leverandørens anvisning. Det til høyre må det monteres en ekstra bacup med slynge som festes til en av hengerne. Det er anbefalt å benytte slynge som låses fast med karabin. På klatrevegger som er montert inne bør det være klipp inn anker.

Topptaufestet skal tåle en belastning på 20kN. Dette gjøres ved å fordele lasten på hele konstruksjonen eller overføre lasten til hoved – eller vertskonstruksjon.

Bildet viser hvordan dette kan løses ved å legge en 48 x 148 millimeter C 18 løpende på baksiden av bærekonstruksjonen. Bildet er ment som illustrasjon og dimensjonene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Det må legges en stoppskive + sprengskive mellom låsemutter. Dette for å unngå at hengerne på yttersiden vrir seg ut av stilling.
 

Mellomforankringer

For å kunne lede ruter på en sikker måte anbefaler NKF å plassere hengere på følgende måte fra gulvet og oppover. Til første henger ca 3,5 meter, så 0,9 – 1 meter til neste og deretter 0,9 – 1,2 meter. Når dette planlegges må det tas hensyn til den totale lengden. Det er viktig at avstanden fra gulv til første og andre henger er som beskrevet (dette for i størst mulig grad å unngå bakkefall). Linjen deles inn i ca like deler over dette, men ikke noe særlig over 1,2 meter mellom hengerne.


Det er ikke tillatt å feste hengere direkte i klomuttere. Dette fordi gjengene er det svakeste leddet i innfestningen og ikke uttrekksverdien av klomutteren. Denne varierer svært mellom kvaliteten på kryssfinerer og kan ikke legges til grunn i en beregning.

Mellomforankringen skal tåle en belastning på 20kN. Bildet viser hvordan dette kan løses ved å legge en 48 x 98 millimeter C 18 løpende på baksiden av bærekonstruksjonen. Bildet er ment som illustrasjon og dimensjonene må beregnes i hvert enkelt tilfelle. Det må legges en stoppskive + sprengskive mellom låsemutter. Dette for å unngå at hengerne på yttersiden vrir seg ut av stilling. Bilde viser også kubbingen for veggplateskjøtene.
Det er ingen krav at det skal kunne ledes på alle linjene i et klatreanlegg. Det er derimot noe som leverandør og kunde må avklare før veggen bygges. NKF anbefaler at ALLE  linjer kan ledes. Dette fordi bruksverdien og fleksibiliteten av veggen blir større.
 

Innfesting av treverk til stålbjelke

Bildet viser hvordan dette kan løses ved å benytte beslag som festes over flensen på stålbjelken. Det kan om nødvendig benyttes gjennomgangsbolter eller skruer til innfestingen av beslaget til bærekonstruksjonen. Bilde er ment som illustrasjon og dimensjonene må beregnes i hvert enkelt tilfelle.
 

Støtmatter

NKF anbefaler at det legges støtmatter under en hver klatrevegg. Støtmattene bør minimum dekke det området som defineres som fallsektor¬. Det finnes flere tykkelser av støtmatter, vi anbefaler minimum 5 cm tykkelse. Mattene er som regel 0,5 x 1 meter i størrelse.

Noen bilder av klatrevegger:

Vegg i 3D Real Rock

Vegg med overflate i kryssfiner.
 

Bygging av buldrevegger

Ved bygging av buldrevegger anbefaler NKF 4,5 meter som største høyde på vegen. Fallsektor må sikres med tjukkas eller tilsvarende. Ved bruk av flere enheter er det viktig at disse festes til hverandre på en forsvarlig måte.

Buldrevegg til World Cup-konkurranse i Sheffield (Foto: Henning Wang).

Drift av klatrevegger

Inspeksjon av veggen:

Ved bygging av vegger er det praktisk å tenke på at det i enkelte tilfeller må byttes klomutter og veggen trenger ettersyn. Bildet viser at det er laget gangbane for å lette dette arbeidet. Det er også lurt å montere permanent lys, samt stikkontakt til bruk om det trengs forefallende vedlikehold. Det bør lages en luke for inspeksjon sentralt i veggen med lett adkomst fra gulvnivå.
Ved levering av klatrevegger skal leverandøren levere med FDV dokumentasjon på veggen og produktene som leveres med leveransen i egen perm. Denne skal vise hvordan veggen skal driftes og vedlikeholdes på en sikker måte slik at leverandørens forutsetninger ivaretas på en god og sikker måte.
 

Renhold i og rundt klatreveggen

Det kan være lurt å installere en sentralstøvsuger for renhold i og rundt klatreveggen. Denne bør plasseres slik at det er enkelt å bytte pose og gjøre annet vedlikehold på selve støvsugeren. Plassering av støvsugerkontakter er avhengig av lengden på slangen. Det kan være lurt å kjøpe en slange med bryter på håndtaket. En annen mulighet er å bruke en kraftig støvsuger som plasseres lett tilgjengelig.
Støtmatter rengjøres enkles med støvsuging.
 

Reingjøring av klatregrep
Når klatregrepene blir tilgriset med kalk, må de rengjøres. Det finnes flere metoder for rengjøring, noen benytter oppvaskmaskin. Det finnes produkter som løser opp kalk og få kjøpt i markedet. Det enkleste er som regel å fylle en stamp med lunka vann, iblandet litt eddik. Når takene har ligget en stund børstes de med en grønnsaksbørste, denne børsten har stive pigger og gjør at kalken slipper lett fra grepene. Det er viktig å skylle takene i rent vann etterpå.
Volumer / formasjoner:
Det kan være lurt å montere noen volumer eller formasjoner på klatrevegger. Dette gir mange muligheter for gode klatreruter / bulder. Veggene virker også mer tiltalende å se på. Det er mange leverandører av volumer i forskjellig utforming og farge. Det er også mulig å lage formasjoner selv.
 

Noen bilder av volumer:

Har dere spørsmål til bygging av anlegg, er det bare å ta kontakt med undertegnede pr tlf eller e-post.

Norges klatreforbund
Knut Høivaag
Mobil 901 55 199
E-post: kh@byggmesterhoivaag.no