Framsiden

Arbeidsutkast for klatrefelt

NKF har utarbeidet et arbeidsutkast til hjelp for klubbene for å integrere klatrefelt i kommunens plan- og byggesaksbehandling.


Hvordan integrere klatrefelt i kommunens plan- og byggesaksbehandling:

  • Oppstartsfase
  • Informasjonstiltak
  • Organisering av kartleggingsarbeidet

 

Hvilke planer:

  • kommuneplan
  • grønn plan
  • Kommunedelplan for idrett og friluftsliv
     

BAKGRUNN

Klatreforbundet ble på forrige klatreting bedt om å synliggjøre og styrke klatre- og tindeklubbenes interesser i all planlegging og byggesaksbehandling. Vi ønsker at samtlige klubber skal gis samme innsiktsmulighet og uttalerett i de deler av denne planleggingen, og saksbehandling som er tillagt faste planutvalg.
For å få dette til er det en forutsetning at klatrefeltene/-vegger integreres i kommuneplanen og delplan for idrett og friluftsliv. Hensikten er å få hensynet til klubbene inn i planbehandlingen på et tidlig tidspunkt og dermed kunne prioritere disse hensyn høyere enn det som blir gjort i dag. Det vil variere fra klubb til klubb hvordan underlag de har som kan brukes som grunnlag for planlegging og forvaltning av areal og naturbaserte ressurser når det gjelder;

  • Arealplanlegging i medhold av plan- og bygningsloven
  • Delplan for idrett og friluftsliv (som bl.a. søknad om tippemidler nå bygger på)
  • Grønn plan

Det er klart at bra kartinformasjon vil være nyttig for:

  • Tinde - og klatreklubber når årlige aktivitetsplaner legges
  • Skoler
  • Grunneiere/Utbyggingsinterresser
  • Markedsføring for reiseliv
  • Kartlegging, planlegging og forvaltning hører i lag. Det man gjør i en fase får som regel betydning for den neste.

Etterhvert som vi kartlegger klubbenes og kommunenes erfaringer kan vi samle disse i en egen rapport/manual.

 

OPPSTARTSFASE

Hensikten med å skaffe kommunen oversikt over klatrefelt/-vegger er ønsket om å sikre/forvalte det klubbene har på en god måte. Klatreforbundets kartleggingsfase utgjør starten på dette arbeidet. På forhånd bør vi ha tenkt gjennom hvordan kartleggingsresultatene kan brukes, f.eks. aktuelle interessekonflikter, noe som igjen kan få betydning for hvordan man organiserer prosessen. Det kan være en god investering om vi bruker tid på å definere en målsetting med kartleggingen. Oppstartsfasen bør ta stilling til hvordan arbeidet skal organiseres. Dette gjelder både et evt kartleggingsarbeide, presentasjon, og hvordan vi organiserer vår oppfølgning av klubbene under produksjon av planmateriale og integrering i kommunens plan- og byggesaksbehandling.

For klatreforbundet kan det være nyttig å avklare følgende spørsmål:

  • Avklare interessekonflikter og aktuelle agendaer
  • Synliggjøre nytteverdien de aktuelle klubbene kan ha med å integrere klatrefeltene i kommunens plan- og byggesaksbehandling
  • Hvem skal være ansvarlig?
  • Hvordan skal arbeidet organiseres?
  • Skal det være politisk deltagelse i prosessen?
  • Avklare tidsfrister
  • Avklare økonomiske rammer
  • Hvilke etater i kommunen skal bruke resultatet
  • Hvordan sikre at kartleggingsresultatet innarbeides i kommunal plan og byggesaksbehandling.
  • Hvordan følge opp årlige handlingsplaner og budsjettforhandlinger
  •  

INFORMASJONSTILTAK

Informasjon og deltagelse er vesentlig for å få resultat av kartlegging og planlegging. Vi må derfor avklare hva vi distribuerer, hvorfor, hvordan(forskrifter /retningslinjer / lover / forskrifter / søknadsskjema ) til klubbene.

Hva som vil være aktuelt stoff vet vi noe om etter høringsrunden ( se spørsmål ovenfor).

I mellomtiden kan vi avklare behovet for

  • å lage våre egne websider
  • linker på websider
  • Etterhvert har det kommet en del bra hjemmesider på internett som enkelt forklarer de ulike planprosessene og hvilke rettigheter vi har når vi ønsker å være med å bestemme hva områdene i nærmiljøet vårt skal brukes til. Et greit eksempel på en slik link er http://www.naturforvaltning.no-bu-bokm-hovedside.shtml


En annen aktuell link kan være Retningslinjer for hvordan barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen og hvilke hensyn som det skal legges vekt på. Et viktig tiltak som klatreklubbene bør være obs på er barnerepresentant i kommunenes planutvalg, som er lovfestet (Rundskriv T-1/95).
http://www.dep.no-md-publ-rundskriv-1995-t-1.html

 

ORGANISERING AV KARTLEGGINGSARBEIDET

For å sikre en god forankring internt og eksternt i klatreforbundet, og for å sikre en god oppfølgning av arbeidet er det fornuftig å nedsette et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalgets oppgave bør være å utføre kartleggingsarbeidet og planlegge videre oppfølgning.

Sammensetningen av utvalget bør favne ......... diskusjonspunkt.

Når klubbene kommer i gang bør vi sikre at de får med seg deltagelse fra grupperinger i kommunen som vil bli direkte involvert i en eller flere faser av prosjektet. Hvordan dette bør organiseres er det mye litteratur/kontaktflater å hente gode råd fra.

 

OPPFØLGNING I PLAN OG BYGGESAK

Vi bør avklare hvilke nasjonale mål, og rikspolitiske retningslinjer vi vil gripe fatt i når vi går ut med prosjektet. Dette har betydning for hvordan vi vil profilere oss i kommuneplanen, samt hvilke sektorplaner det lønner seg å satse på. Her har jeg sakset inn et eksempel som muligens kan være aktuelt å kombinere med planlegging og forvaltning av kommunedelplan for Idrett og Friluftsliv og arealplanlegging i medhold av plan- og bygningsloven. Rundskriv T-1/95 handler om å styrke barn og unges interesser i plan og byggesaksprosesser ;

Når det gjelder dette området bør vi vel ta en prat med Idrettsforbundet om hva og hvordan

1. Nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø

Viktige nasjonale mål er å:

a. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.

b. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.

........så sier vi f.eks. noe om hva klatring er

2. Formålet med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen

Formålet med disse rikspolitiske retningslinjene er å:

a. Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

b. Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling.

c. Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn / interesser.

3. Ansvarsforhold

Ansvaret for å ivareta intensjonene og kravene i disse retningslinjene tillegges følgende instanser:

a. Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for generell oppfølging, utvikling og veiledning i forhold til disse retningslinjene. Ansvaret skal utøves i nært samarbeid med andre berørte departementer.

b. Fylkeskommunene skal, i samråd med fylkesmannen, så langt det er mulig veilede og gi kommunene nødvendig støtte til å sikre barn og unges interesser i kommunens planarbeid i henhold til pkt. 4 og 5 i disse retningslinjene.

Fylkeskommunen og fylkesmannen skal, der det er nødvendig for å ivareta formålet med pkt. 5, gi uttalelse og eventuelt framsette innsigelser til kommuneplan og reguleringsplan / -bebyggelsesplan. Fylkesmannen skal ved utøvelse av sin virksomhet etter plan- og bygningsloven påse at kravene til behandling i pkt. 4 er ivaretatt.

c. Kommunene skal sikre at pkt. 4 og 5 i retningslinjene blir ivaretatt og klargjøre hvor i kommunen ansvaret med å følge opp retningslinjene skal ligge.

4. Krav til den kommunale planleggingsprosessen

Kommunen skal:

a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven.

b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekst-
miljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet.

c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt.

d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta.

5. Krav til fysisk utforming

Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet:

a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene:

– er store nok og egner seg for lek og opphold

– gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider

– kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne.

c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.

d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.

 

KOMMUNEPLAN

Både grønne planer og handlingsplaner kan være grunnlaget for kommuneplanen, men uansett hvilken plantype klubbene velger å gripe fatt i er det en forutsetning at klubbenes kartgrunnlag innarbeides i kommuneplanen.

Når kommuneplanen er vedtatt følges den opp av de ulike sektorene i kommunen.

Vi må avklare hvilke sektorer med tilhørende politiske utvalg som vil være aktuelle for forvaltningen av klatreinteresser ( gjelder også lovverk og tilskuddsordninger) .

Organiseringen av kommunen og hva de kaller sine planer kan variere noe fra kommune til kommune. Da det og kan variere noe fra klubb til klubb hva de er opptatt av vil det være fornuftig at den enkelte klubb tar kontakt med sin kommune og hører hvilke råd saksbehandleren(e) har før de følger opp med et brev som kommunen må tas seriøst og besvares skriftlig.

Klubbene bør og forhøre seg om hvordan politikerne forholder seg til planene og hvem som fungerer som høringsinstanser for hvilke planer.

 

GRØNN PLAN

Noen kommuner ser friluftsliv, landskap og natur i sammenheng og har på bakgrunn av dette utviklet en grønn plan.  Om styret skulle være opptatt av naturvern vil ..........gi klatrerne en større aksjonsradius som høringsinstans for tiltak som f.eks. berører landskapsopplevelsen

 

DELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Noen kommuner har valgt å utarbeide en handlingsplan for idrett og friluftsliv. En slik plan bør munne ut i konkrete tiltak hvor finansiering, kostnader, ansvar etc avklares. For at kommunen skal kunne søke om tippemidler til tiltak på klatrefelt er det et krav at det aktuelle feltet er med i planen.

  • Trusler og tiltak samt antatt kostnad
  • Ønsket prioritering av tiltakenes rekkefølge
  • Hvem som er ansvarlig
  • Dialog og prosess ovenfor de ulike ansvarlige etatene, bedrifter, grunneiere, andre
  • Finansiering