Klatregruppa Rett Opp

Det hele startet med at TKK startet et prosjekt de kalte ”klatring for alle”. Og der skulle også vi med en funksjonsnedsettelse kunne integrerers. Dette prosjektet varte et par, tre år. I starten var det ganske mange bevegelseshemmede som kom og var med, og der i blant barn og unge. Etter hvert dappet det hele litt av, men da begynte noen voksne synshemmede å ”få opp øynene” (les artikkelen til Roger Riise i jubileumsbladet, så får dere et godt innblikk i hva klatring betyr for oss som har et synsproblem.

Mens det prosjektet pågikk, ble det kjøpt inn en del utstyr som vi i gruppa skulle bruke, og deriblandt tak/grep i sterke farger, eller som skulle være lett å holde i for de som har dårlig motorikk. Dette utstyret har vi enda, men en del av grepene er nok skrudd opp sammen med alle andre grep, uten at det gjør noe.

Et par år har Norges Blindeforbund Troms søkt om penger til små prosjekt slik at vi kunne betale instruktør, og så har det og vært litt penger til overs for uteklatring. Vi har jo betalt en del selv også, og det skulle blott bare mangle, bare det ikke blir så dyrt at hele trygda blir brukt opp for oss som lever på det.

For et ca tre år siden, ble vi invitert til Beitostølen helsesportssenter for å fortelle om hvordan TKK integrerte funksjonshemmede, og det endte med at Sjur, Per Kyrre, Kjell og Grete reiste. Det ble ei minnerik helg, og vi fikk klatret både ute og inne, i tillegg til at vi fikk snakket med andre som holdt på med integrering. Vi utvekslet en god del erfaringer, og fant da blant annet ut at det ikke alltid var like ideelt å samle alle typer funksjonshemmede samtidig. Synshemmede har veldig stor bruk for hørstel, mens de som har cp eller har down syndrom har mye lyder når de har aktiviteter. Vi så at det var mye arbeid igjen å gjøre i fh til integrering, og vi ville holde kontakt.

Året etter kom Sjur på at vi jo kunne være den første klatreklubben som arrangerte en nasjonal klatrehelg for funksjonshemmede, og det ble en kjempe fin helg. Vi klatret både ute og inne, og der kom ikke så mye folk, men der var folk både fra nord Norge, vestlandet og østlandet. Vi bodde på skolen og ordnet mat selv. I etterkant ser vi at det nok hadde vært flere som kunne vært med hvis det hadde vært mulighet for å ligge i seng i stedet for på flatseng. Dette pga at noen har slike funksjonshemninger at det blir umulig for de å legge seg på et gulv uten å ha med seg minst to hjelpere. Det er slikt som fordyrer turen såpass mye at man velger det bort. Det er dog noe man kan ta tak i senere. Vi hadde håpet på at det var noen andre som arrangerte nasjonal samling siden, men det har det ikke blitt noe av.

I november i fjor var vi også et par stykker på Beitostølen for å snakke om integrering, og enda flere planer ble lagt…., uten at det har skjedd så mye.

I fjor hadde Kolsås klatrklubb 40 års jubileum, og i den forbindelsen skulle de dra til Spania for å klatre. Tilfeldighetene var at de hadde tre plasser til overs, og de sendte da innbydelsen til oss i klatregruppa ”rett opp”. Birgit ble med oss som instruktør og ledsager, og fikk dermed dekket, i allefall en del av sine utgifter til det. Vi andre to som ble med, betalte dette privat, men vi var så heldige at Kolsås klatreklubb sponset oss med noen kroner slik at vi i det hele tatt kunne få råd til å reise. De fleste av oss som er funksjonshemmede er uføretrygdet, og selv om man får billige billetter, så er det et stort innhogg i økonomien. Det var dog en vellykket tur, og frister veldig til gjenntakelse. Vi må jo bare takke Kolsås klatreklubb som ville ha oss med!

Nå i 2008 hadde vi egentlig tenkt å reise til Spania å klatre igjen, men det er forferdelig vanskelig å finne sponsorer, og spesielt til voksne personer. Det koster også en del ekstra siden vi må ha en del ledsagere med oss, og kanskje et parekstra instruktører. Vi må dog prøve å jobbe mer mer å få til en slik tur da det inspirere til mer klatring.

Høsten 2008 starter vi med klatring i klatrehallen torsdag 4 september. Da skal Birgit være instruktør. Blindeforbundet har søkt om penger til det, og til et kurs som fører frem til brattkort. Det er da mulig at vi må ha enda en instruktør. Vi tre-fire som er fast i ”rett opp”  har alle brattkort og vil bidra med å arrangere kurset ved at vi sikrerer, og at blindeforbundet betaler en instruktør. Vi ønsker å ha kurset hver torsdag slik at folk får litt tid til seg på å lære, og samtidig se at det er sosialt, og man blir mer nysgjerrig når det ikke går over kun ei helg. Det er dessuten flere som kan være med da. Nå har vi annonsert kun for synshemmede, men hvis klatreklubben kan bidra med en instruktør til, så ønsker vi selvfølgelig å ha andre med funksjonsnedsettelser med. undertegnede har sammen med leder i TKK snakket om at vi også kunne hatt et likt kurs ut mot våren 2009 også.

Ellers har vi i blindeforbundet fått midler til å dra på en klatretur ute i høst, men de pengene må brukes opp innen 1 november. Vi har da sondert litt i Skibotten området. Da kan vi leie hytte der, og da kan vi samtidig kombinere det med at ”friluftsgruppa” i blindeforbundet blir med. Da kan de som vil, klatre, mens andre går turer og driver med friluft.

Anne Fyhn og Sjur Nesheim har også sett en del på hvor det er mulig for vår gruppe å klatre utendørs uten at vi må gå i timesvis i ulent terreng, og det er noe vi må komme tilbake til. Som alle ser, så er det mye vi kan ta tak i her.

Det vi ser er en fordel når man skal ha et kurs, er at vi kan få gratis hall leie, og utstyr for de som ikke har det. Dette fordi man gjerne bruker så mye energi både i form av krefter, men også fordi mange av oss må ta taxi for å komme oss til og fra trening. Hvis man da er usikker på om det virkelig er en aktivitet man vil satse på, så er det lite sansynlig at man legger i mye over tusen kroner pr mnd for å prøve seg frem. Etter hvert som man finner ut om det er noe man vil satse på, så er det jo naturlig at man blant annet kjøper seg litt utstyr selv.
Det man også ser, er at det er lettere å drive slik idrett med barn og ungdom fordi det generelt gies mer penger til slikt. Det blir litt feil overfor de som erverver seg en funksjonshemning i voksen alder. Da blir man ikke attraktiv på noen måte, og man har heller ingen foreldre eller foresatte som kjører, eller motiverer en til å fortsette aktiviteten. Det ser man innen all idrett.

Vi som har hatt brattkort et par år nå, har også lyst å ta instruktørkurs så langt det kan seg gjøre, slik at vi føler at vi kan bidra med enda mer. Det er ikke bare å melde seg på et vanlig kurs, da det blir litt mer en til en undervisning blant funksjonshemmede. Det håper vi kan bli plass til. Vi er både voksne og unge som etter hvert kan mye om klatring og funksjonshemning, og tenk om vi kunne blitt den klatreklubben med den beste spisskompetansen?

16 oktober skal det være kunskapsturne i Harstad, og da håper vi på at vi kan få midler til å dra dit for å fortelle litt om oss. Det varer kun en dag, og det hadde vært fint om en insturktør som f.eks Birgit (som begynner å få god erfaring innen det med funksjonshemmede), og en eller to utøvere.

Ellers må jeg nevne at jeg er med i nettverket for idrett og funksjonshemmede, og den forbindelse er jeg invitert til FAF-konferanse i Oslo 19 september. (fysisk aktiviteter for funksjonshemmede). Det skjer på norges idrettshøgskole, og er ei nasjonal samling.
Les mer om det på sigurd.dalen@nih..no 

Der burde TKK tatt seg råd til å være med. man må melde seg på innen 10 september. Jeg forslår også at vi bør melde oss interessert i å fortelle litt om oss selv og om hvordan vi gjør det når det skal være i 2009. Jeg foreslo at vi kunne vært med allerede i år, men rakk ikke å formidle det før jeg reiste til Færøyene i januar. Da jeg nevnte det for ledelsen i fjor var de helt med på det, og det tror jeg de er nå også. Det er en ting å integrere barn og ungdom, men det er noe nytt og mer vanskelig å få integrert voksne, eller å kombinere det. Det kan vi bli noen mestere i! Ta kontakt med Sigurd Dalen eller Inge Morisbak som er leder på  Beitostølen helseportssenter. De har jeg snakket så pass mye med at de vet hvem jeg er, og vet hva det dreier seg om.

Ellers må det vel nevnes til slutt at vi tre-fem stykker som har vært den harde kjerna i ”rett opp” også har klatret en god del uten instruktør, og det er kanskje litt viktig å få frem etter hvert som vi får litt mer kompetanse, at det går an å drive noe idrett uten alltid å ha hjelp. Det er jo et selvfølge at vi noen ganger er avhengi av seende, men det gjør begge parter rikerere på erfaringer.

Ellers jobber vi videre i styret med å legge mer til rette for alle!   Og vi vil veldig gjerne bli kjent med flere e i klatreklubben. Det er ikke alltid vi som ser dere, selv om vi hører dere. Ta kontakt, vi vil bli kjent med flere, og vi ønsker også å delta på turer, og kanskje konkurranser etter hvert. Vi får til det vi vil!

Mvh Grete Kongsbak

Ps: glemte å si at høsten 2007 var vi på Sommarøya og padlet, og vi klatret på Korteidet, og til slutt var vi på fjellheisen, hvor noen gikk opp mot Fløya.

Det var et samarbeid mellom katregruppa ”rett opp”, friluftsgruppa i Norges Blindeforbund Troms, og blindeforbundets barentssamarbeide. Det må siers at det er blindeforbundet som de siste årenen har skaffet penger til å kunne arrangere slike ting, samt klatring i klatrehallen. Birgitt har fått lønn, mens Sjur og noen andre har stilt opp gratis. Det inspirerer, og vi føler oss virkelig velkommen. Nå er det jo slik at vi ikke kan søke om penger for andre grupper enn synshemmede, så klatrklubben eller andre organisasjoner må søke for seg selv. Det kan det bli mye rot og forvirring av, så det er viktig at vi jobber mer med det.

Ellers må det sies at Tromsø kommune prøver å få til at folk skal få kunne søke om treningskontakt istedenfor støttekontakter. Da må de ha et 40 timers kurs i div funksjonshenmninger, pluss at det kreves litt av særforbundene da. Vi må komme inn på banen der også, slik at kommunen ikke jobber ved siden av oss, men sammen med oss. Vi har sett alfor mange mislykkede forsøk fra kommunenes side fordi de ikke tar konakt med organisasjoner og lignende.

Bilder: Irene Andersen (Kolsås Klatreklubb) fra turen til Spania i 2007.