Gjør det sikkert 

Hvorfor skjer klatreulykker?
Hvorfor skjer de, og hvordan kan vi unngå dem?  Kapittel 10 i forbundets lærebok "Innføring i klatring" (Akilles forlag) forteller hvilke faremomenter du bør være oppmerksom på og gir noen tips til å berge seg unna dem.
Les kapittelet (pdf)..

Ulykker på innevegg
Tross kontrollerte omgivelser skjer det mange ulykker på innevegg. Årsakene er enkle, og like enkle er de tre rådene for å forhindre ulykkene (fra Klatring nr 102, mars 2011).
Les artikkelen (pdf)..

Kursulykker
Hvorfor skjer det ulykker på klatrekurs?  Hva kreves av instruktørene for å unngå det? (Fra Klatring nr 106, november 2011).
Les artikkelen (pdf)..

Ung og ivrig
Unge tenåringer kan imponere med klatringen sin, men sikkerheten krever omtanke fra de voksnes side (fra Klatring nr 104, juli 2011)
Les artikkelen (pdf)..

Et fall fra maktens tinder
Førstemannsfall og sikringsteknikk anno 1908 (fra Klatring nr 103, mai 2011).
Les artikkelen (pdf)..

Overflødighetshornet
Redundans betyr "smør på flesk", og det er kanskje det aller viktigste hjelpemidlet vi har for å komme helskinnet fra en klatretur. Denne artikkelen viser hvorfor og hvordan.
Les artikkelen..

Klubbene er viktige!
Miljø og tiltak i en klatreklubb har stor betydning for klatresikkerheten.
Les artikkelen..

Spesielle faremomenter

Overhengende fare
Toppskavler er den lumskeste av alle farer i vinterfjellet - og en av de enkleste å unngå (fra Klatring nr 101, januar 2011).
Les artikkelen (gif)...

Skjør og spennende
Fosseis er et levende materiale å klatre i, aldri likt og alltid spennende. Mange faktorer avgjør om isen er trygg eller utrygg å klatre på (fra Klatring nr 1/2009).
Les artikkelen (pdf)..

Om isøkser, uvaner og uante krefter
Ei isøks knakk - ikke pga materialfeil men som følge av et fundamentalt metodeproblem.
Les artikkelen..

Ulykkesanalyser og metoderåd

Når bremsen ikke tar

Tull med taubremsen gir opphav til svært mange klatreulykker. Hvordan bruke den riktig? (Fra Klatring nr 4/2004). 
Les artikkelen (pdf)..

Den vanskelige venstrehånda

Alle klatrere tar tak i det aktive tauet med den ene hånda – som regel venstre – for å hale når tauet skal mates inn eller ut av taubremsen. Det finnes ingen annen måte å gjøre det på, men noen ganger er det nettopp dette som fører til knall, fall og svidde fingre (fra Klatring nr 4/2008). 
Les artikkelen (pdf)..

Tvetydig taurop, entydig utfall
Leding til standplass og leding til snufeste krever ulike rutiner og ulike taurop (fra Klatring nr 3/2010).
Les artikkelen (pdf)..

Bolt inne, bolt ute
Bekkene sildrer, og solvarmen begynner så smått å sive inn i granitten. Etter mørke måneder på plast kommer våren på stein. Tida er inne for å riste litt i vintervanene og tilpasse dem til nye omgivelser.
Les artikkelen..

Uhipt med helt hode?
Gode argumenter for å bruke hjelm - også i lavlandet.
Les artikkelen..

Mellomforankringer
Hvordan skal du plassere mellomforankringer? Når skal du sikre? Hvordan øve inn god sikringsteknikk på en trygg måte? Å legge gode mellomforankringer med kiler og kamkiler er en kunst, og noen eksempler fra virkeligheten viser fellene.
Les artikkelen..

Topptau er tingen?
Topptauing er ikke alltid så trygt som det føles, noe disse eksemplene viser. Det hele munner ut i noen gode råd om topptauing.
Les artikkelen..

Rappellulykker
Gjennomgang av rappellulykker og tips for sikker rappellering.
Les artikkelen..

Bruk dynamisk tau på innevegg
Norges klatreforbund / Sikkerhetskomiteen 10.11.99.
Statiske tau skaper faremomenter.
Les artikkelen..
 

Utstyrssvikt

Karabinerbrudd
Ytterligere et karabinerbrudd viser at åpen snapper i belastningsøyeblikket er et viktig faremoment.
Les artikkelen..

Svikt i kamkiler og karabinere
Resultater fra 2 tester av ødelagt utstyr.
Les artikkelen..

Ikke sveis isskruene!
Sveising går ut over skruenes styrke.
Les artikkelen..