Grunnkurs ute

 

NIF-kode:	K5900T1101
Arrangør:	NKF og medlemsklubber i NKF
Varighet:	20 timer

 

Målsettinger

Mål for kurset:

- Bevisstgjøre deltagerne på den potensielle fare som er forbundet med klatring ute.

- Gi deltagerne grunnlag for å klatre sikkert på topptau og som 2. mann ute.

- Gi deltagerne innblikk i bruk av naturlige sikringsmidler.

- Stimulere gleden ved å klatre ute.

Delmål:

- Mål for selvstudie før kursstart: Deltakerne skal ha et minimum av kjennskap til emner som ikke inngår direkte i gjennomføringen av kurset.

- Modulmål: Inngår i beskrivelsen av hver modul.

- Økonomi: Kursavgift gjenspeiler utgiftene ved at kurset bør gå i økonomisk balanse.

 

Generelt om kurset

Varighet:

2 kvelder og 2 helgedager, totalt 20 timer.

Målgruppe/opptakskrav:

- Alder : Personer eldre enn 16 år som ønsker å begynne å klatre ute. Deltagere under 18 år må ha foresattes samtykke i form av en skriftlig bekreftelse og underskrift.

- Erfaring : Ingen spesielle forkunnskaper nødvendig.

- Ferdighet : Ingen ferdighetskrav.

Kvalifisering:

- Etter bestått kurs stilles det krav til praksis og egenutvikling før man kan søke videre instruktørutdanning hos NKF/DNT.

Rammene for kurset:

- Kurset skal holdes på klatreklippe , ute.

- Det må være tilgang på tilstrekkelig antall og utvalg av ruter for å gjøre klatringen variert og tilpasset deltagerne.

- Det må være tilgang på naturlig sikrede ruter.

- Det skal være gode sikringsmuligheter for topptau. Det skal også være mulig å legge en standplass i bunnen av veggen.

- Maksimum 3 deltakere pr. instruktør.

Litteratur:
Deles ut av instruktør.

• "Metodesett Klatring", H. Hagen
• "Innføring i klatring", S. Tronstad
• "Klatring med barn", G. Grimeland
• "Klatring og funksjonshemmede", S. Greve

Litteratur fåes kjøpt av NKF og legges til kursprisen. Kompendier:

Før kursstart skal deltakerne ha satt seg inn i:

Deltagerne skal før kursstart ha sett gjennom «Metodesett klatring», som er pensum på kurset.

Utstyr:

Til deltagerne

- en sittesele pr. deltager.

- en skrukarabin pr. deltager.

- en taubrems pr. to deltagere. Det skal benyttes ATC, tube eller sticht.

- en rappellåtter pr. tre deltagere

- ett klatretau pr. deltager. 45-60 m, 11mm strømpetau.

- en hjelm pr. deltager.

- to lange slynger pr. deltager. En 60 cm og en 120 cm sydd slynge.

- klatresko i riktig størrelse til hver deltager, 6-7 mm strømpetau (ca 40 cm ferdig knytt).

Instruktørenes utstyr

- Personlig utstyr, dvs. sele, hjelm, sko, taubrems, rappellåtter.

- Bredt og representativt utvalg av naturlige sikringsmidler.

- Karabiner og slynger i ulik lengde.

- Klatrefører for området.

Annet utstyr:

- undervisningsmateriell.

- førstehjelpsutstyr.

- Ved eventuell klatring i høyfjellet skal man ha med en bivuakksekk pr. taulag.

- Ved eventuell klatring i fjellet skal man vurdere å ta med en form for samband.

Eksempel på inndeling av kurset

Dette er ikke et absolutt opplegg som må følges, dette kan tilpasses etter kursleders ønsker Det man må være oppmerksom på er at læringsemnene er bindende, dvs. at man må berøre alle de emnene som er med i modulene.

 

2 kvelder og en helg:

Kveld 1: Registrering, presentasjon av deltagere, trenere, kurs og område. Gjennomgang av utstyr. Nødvendige knuter. Taulag; kontrakt basert på tillit mellom klatrere.

Helgedag 1: Velg tur etter evne. Topptauklatring med alle momenter. Rappellering. Standplass. Bevegelsesteknikk.

Helgedag 2: Farer i fjellet. Plassering av naturlige sikringsmidler. Leding.

Kveld 2: Gjennomgang av kurset. Historikk. Etikk og Miljø.

Modulene

Modulenes hovedlinjer:

Utviklingen fra egen klatring til instruktør, stiller økende krav innen sikkerhet og formidling. Da dette er et grunnleggende kurs vil dette bli lagt begrenset vekt på i kursopplegget, men det vil være kursleders/instruktørers ansvar å formidle noe av trenerens rolle gjennom praktisk handling.

Klatring består av de to hovedområdene bevegelse- og håndverk. Dette kurset vil berøre begge områder, men tydelig vektlegge håndverket. Håndverket berører alt som har med sikringsrutiner, kjennskap til utstyr, valg og bruk av utstyr og taulagsarbeid. Det skal under hele kurset være klatring tilpasset deltagernes nivå slik at de har overskudd til å jobbe med sikkerhet og håndverksmessige oppgaver. Kurset skal etablere rutiner som gir optimal sikkerhet under klatring ute. Det innebærer bl.a. at deltagerne skal bevisstgjøres på hvilke skjerpende omstendigheter vi må håndtere ved klatring ute kontra klatring inne.

Det er viktig at deltagerne får et reflektert møte med sporten, slik at sikkerhet hele veien fokuseres på og at man vektlegger verdier knyttet til etikk og miljø. Dette kommer vi nærmere inn på under læringsemner og kursmetodikk.

 

Grunnkurs i utendørs klatring for trenere. Del 1

Modul 1 Gjennomgang av utstyr og knuter. 2 timer

Mål: Deltagerne skal gjennom teori og praksis få kjennskap til standard klatreutrustning. I dette inngår riktig og feil bruk av utstyret samt holdbarhet, belastningsstyrke og systematisering av utstyr. Deltagerne skal også introduseres for de knuter som er nødvendig.

Læringsemner:

- Grundig gjennomgang av basisutstyret som vil bli brukt på kurset.

- Generell gjennomgang av holdbarhet, belastningsstyrke og systematisering av utstyr.

- Åttetallsknute til innbinding i selen.

- Åttetallsknute til innkobling til standplass.

- Standard klemknute og fransk prusik.

- Dobbel fiskeknute til skjøting av tau.

Modulen gjennomføres i kursrom eller ute. Mye av modulen vil være teori knyttet til temaet.

Litteratur:

Geir Grimeland: «Når uhellet er ute» (kan brukes som støttelitteratur):

Side 31-38: «Valg av utstyr»

Side 40-43: «Knuter»

«Metodesett Fjellklatring»

Side 3-4: «Utstyr» og «Definisjoner»

Side 4-7: «Knuter og bruksområder»

Side 13-16: «Nyttige tips»

 

Modul 2 Taulag; kontrakt basert på tillit mellom klatrere. 2 timer

Mål: Deltagerne skal få en grundig gjennomgang og forståelse av taulaget, taulagskontrakten og hvordan dette arter seg i praksis. Taulagsarbeid går som en rød tråd gjennom hele kurset.

Læringsemner:

- Taulaget; en kontrakt basert på tillit: Klatrerens oppgaver, sikrerens oppgaver.

- Felles rutiner ute/inne.

- Rutiner ved leding, topptauing, rappell, klemknutegang.

- Prinsippene for taurop/kommunikasjon i taulaget

- Taulagsrutiner.

- Kameratsjekk: sjekk av sele, knute, taubrems og eventuelt standplass.

Folk som klatrer sammen er avhengige av tillit til hverandre for å få en positiv opplevelse av

klatringen.

Modulen gjennomføres i kursrom eller ute. Dette vil i all hovedsak være en teoretisk gjennomgang av et tema som vil følge deltagerne gjennom hele kurset. Det er derfor viktig med en grundig gjennomgang av dette.

Litteratur:

«Metodesett Fjellklatring»

Side 11: «Taulagsrutiner - kommunikasjon»

Grunnkurs i utendørs klatring for trenere. Del 2.

Modul 3 Tur etter evne, farer i fjellet. 2 timer

Mål: Etablere holdning blant deltagere om tur etter evne. Presentere deltagerne for den risiko klatring innebærer.

Læringsemner:

- Begrepet «margin» og tur etter evne.

- Risiko i klatring: Generelt om klatring og risiko.

- Subjektive farer: mest sentrale på bakgrunn av at de fleste nybegynnerulykker skyldes feil bruk av utstyr eller manglende grunnleggende håndverksmessige ferdigheter.

- Objektive farer.

- Ulykkesstatistikkens «tale»: Hva sier statistikken oss.

Denne modulen gjennomføres ute mellom andre mer praktiske moduler, og emnene i modulen bør knyttes sterkest mulig opp mot det deltagerne lærer og erfarer gjennom kurset.

Litteratur:

«Når uhellet er ute»

Side 10-16: «Konsekvenstenking»

«Metodesett Fjellklatring»

Side 16: «Klatreskikk»

«Sikkerhetskomiteens siste rapport om klatreulykker»

 

Modul 4 Topptauklatring, rappellering, standplass. 6 timer

Mål: Deltagerne skal få grundig gjennomgang og praksis i topptauing og alle de deloperasjoner det innebærer. Deltagerne skal også gis fyldig gjennomgang og praktisering i temaet rappellering. Det skal også brukes på standplass og hva som er viktig på en standplass.

Læringsemner:

- Innbinding: Ved topptauing. Innbinding i begge ender av tauet.

- Bruk av taubrems: Ved topptauing.

- Topptaufestet: Presisering av hvordan et trygt topptaufeste er. Bruk av skrukarabin samt vanlig karabin som tauet løper gjennom.

- Topptauing: Øvelse på sikring og mye klatring.

- Rappellering med klemknute som backup: I tillegg sikrer instruktør på separat tau.

- Rappellfeste: Presisering av sikkert rappellfeste. Instruktør legger festet.

- Rappellering over flere taulengder: Demo for å vise dette.

- Legging av standplass: Minimum to uavhengige sikringer. Utligning av belastning.

- Innkobling til standplassforankringer:

- Håndtering av oppgaver på standplass:

Modulen gjennomføres på klatrefelt med godt utvalg i passende ruter, med gode sikringsmuligheter. Det bør også være god tilgang til både topp og bunn av feltet, slik at man kan forflytte seg enkelt underveis.

 

Litteratur:

«Metodesett Fjellklatring»

Side 7: «Innbinding»

Side 7 -11: «Standplass»

Side 11-13: «Rappell»

Geir Grimeland: «Når uhellet er ute» (kan brukes som støttelitteratur):

Side 45-48: «Basismetoder»

Grunnkurs i utendørs klatring for trenere. Del 3

 

Modul 5 Naturlige sikringsmidler, leding. 6 timer

Mål: Deltagerne skal få god forståelse for plassering, rensing og bruk av naturlige sikringsmidler. Deltagerne skal lære grunnleggende metoder for kameratredning, og gis kjennskap til temaet. Leding skal demonstreres for deltagerne.

Læringsemner:

- Naturlige sikringsmidler: Introduksjon av de ulike tingene.

- Plassering av sikringsmidler: Øving for deltagerne på bakkenivå med veiledning fra instruktørene. Kvalitet på plassering, belastningsretning etc.

- Fjerning av sikringsmidler: Bruk av nøttpirker.

- Demo leding: Instruktørene demonstrerer og forklarer prinsippene underveis.

- Arbeidsfordeling leder og sikrer.

- Sikring av leder: Praktisering dette, og grundig gjennomgang av sentrale momenter.

- 2. mann: Deltagerne skal følge på flere naturlig sikrede ruter/taulengder og renske for sikringer.

Det kan gis for deltagerne til å lede dersom instruktørene mener de aktuelle deltagerne vil ha utbytte av det samtidig som sikkerheten ivaretas.

En instruktør skal da klatre på clog/tauklemme rett ved siden av deltager og ha en 120 cm slynge klar til å koble til deltageren dersom vedkommende føler behov eller instruktøren vurderer det som nødvendig.

Instruktøren må presikre ruta på vitale steder og legge opp standplass på toppen av taulengden.

Modulen gjennomføres på klatrefelt med godt utvalg i passende ruter, med gode sikringsmuligheter. Det bør også være god tilgang til både topp og bunn av feltet, slik at man kan forflytte seg enkelt underveis.

Litteratur:

«Metodesett fjellklatring»

Side 9-11: «Sikring av førstemann» og «Sikring av andremann»

Side 13: «Belastninger i sikringskjeden»

Side 15-16: «Valg av tau» og «Valg av taubrems»

 

Modul 6 Historikk, etikk og miljø. 2 timer

Mål: Gi deltagerne et historisk perspektiv på klatresporten. Presentere deltagerne for en reflektert profil knyttet til etikk og miljø.

Læringsemner:

- Utviklingen av klatremål gjennom historien: Banebrytende bestigninger etc.

- Utvikling i utstyr: Hvordan har dette preget klatringen til ulike tider.

- Borebolter: Risikomomenter, etiske overveielser ved plassering, kvalitet på bolter.

- Forsøpling på klatrefelt og i fjellområder: se på problemstilling. Vektlegge god praksis på kurset.

 

Gjennomføring

Kursmetodikk:

Kurset bygges opp rundt en veksling mellom en instruerende og en problemløsende metode.

Kursinstruktørene må hele tiden ha en dialog med deltagerne slik at man til enhver tid sørger for at de får en passe stor dose læringsemner å forholde seg til.

Kursinstruktørene må først og fremst tenke sikkerhet og på ingen måte reservere seg mot å gripe inn der det er nødvendig. Kurset bygges opp som en progresjon og det må være en sammenheng fra læringsemne til læringsemne. Hensikten; hvorfor vi gjør slik og slik må hele tiden komme tydelig fram.

Det er viktig å etablere taulagene på en måte som gjør dem i stand til å være selvkritiske og etter endt kurs ta vare på seg selv på det nivået de befinner seg. Begrepet; velg tur etter evne er svært viktig.

Kurset skal gjennomføres med trivsel og overskudd hos deltagerne.

Dersom det viser seg at deltagere selv etter gjentatte forsøk er helt uskikket til å klatre sikkert på egen hånd kan kursleder på en human måte fraråde personen å satse på klatring videre.

Kurset skal gjennom de verdier som formidles prøve å avsanne uheldige myter om klatring. Klatring handler ikke om å leke med døden, men om å gi styrke til livet.

Der er svært viktig å eksponere at styrke innebærer mer enn muskelstyrke. Mental styrke, teknisk styrke, styrke på å tenke sikkerhet, styrke på klatringens håndverk o.a. er vel så viktig.

Kurslederansvar:

Kursleder er hovedansvarlig for kurset.

Kursleder må minimum være trener I etter NKF sin godkjenningsordning. I tillegg må en trener I som skal være kursleder ha instruert på minimum tre innføringskurs på klatreklippe ute, i NKF regi før man kan bli kursleder.

Trener II godkjente klatrere kan fungere direkte i kurslederrollen.

Trener I godkjente klatrere kan fungere direkte som kursinstruktører.

Det er kursleders ansvar at gjennomføringen av kurset er i tråd med denne malen for innføringskurs på klatreklippe ute.

Kursleder legger opp læringsemnene og plan for alle kursdagene.

www.idrettskurs.no

Gjennom medlemskap i NKF og NIF er NKFs medlemsklubber berettiget til et voksenopplæringstilskudd på kr. 80.- pr. time m/lærer og kr. 50.- pr. time uten lærer såfremt følgende grunnleggende krav innfris: se retningslinjer.

Noen aktuelle postadresser:

Norsk Fjellsportforum Sekretariatet, Postboks 7 Sentrum, 0101 Oslo

DNT Bregruppa Sekretariatet, Postboks 7 Sentrum, 0101 Oslo

Norges klatreforbund Serviceboks 1, US, Sognsveien 75, 0840 Oslo

Anbefalt litteratur:

Klatrefører for området.
 

For Utdanningskomiteen, Norges klatreforbund
Odd-Roar Wiik, Gunnar Karlsen